Massaman Curry

Massaman curry er en sør-thailandsk rett med muslimsk opprinnelse som minner mer om indisk enn thailandsk mat. Den er ofte laget med biffkjøtt, men her bruker jeg kylling. Oppskriften krever færre spesialingredienser enn andre curryer. Kjøp et glass massaman currypaste og en flaske fiskesaus neste gang du går forbi en Thai-sjappe, og du er good to go. Mange tenker sikker at soyasaus er "det asiatiske saltet", men i Thailand er det fiskesaus som gjelder. Et råd bare: Ikke lukt på den! Har i hvert fall hørt at det ikke er noe særlig. Selv har jeg fulgt rådet og holder alltid pusten når jeg åpner flasken, som forresten er et mysterium i seg selv. Hva er det egentlig oppi? Velger å leve i uvitenhet, for tror det er litt med fiskesaus som med pølser - Du vil helst ikke vite hva den er laget av!

Ingredienser til fire personer:
1-2 ss massaman curry paste
5 store poteter
2 store løk
3 kyllingfileter
1-2 bokser kokosmelk
Et par spiseskjeer fiskesaus
Ca. 2 ss sukker
En håndfull peanøtter med skall

Fremgangsmåte:
Skrell løken, del den i to og del hver halvdel i fire.

Skrell potetene, skjær dem i to på langs og del hver halvdel i fire eller seks biter. 

Få noen andre til å ta av skallet på peanøttene - det er skikkelig kjedelig! Rist peanøttene på svak varme i en tørr panne til de begynner å få farge.
















Varm nøytral olje i en wokpanne og ha i en god spiseskje eller to med massaman curry paste. Ha i litt kokosmelk slik at currypasten ikke svir seg. Tilsett deretter kylling i biter og stek den kjapt før du har i en boks kokosmelk.

Hvis du vil ha mye saus kan du helle i enda en boks, men det er ganske mye fett i kokosmelk, så hvis du er opptatt av slikt kan du heller fylle den tomme boksen med vann og helle i dette også. Det blir like godt, men litt sunnere (og litt billigere). Tilsett løk og poteter i biter, krydre med fiskesaus og sukker og la det hele småkoke til potetene er møre.

Ha i ristede peanøtter og server med nykokt ris.  Øl er et must, og i tilfelle brannslukking er det greit med et glass vann også. Spises, som all annen thaimat, med skje.

Sweet & sour

Ta det helt med ro, dette er ikke Uncle Bens sursøte saus på glass med grillkylling, men en frisk og lett rett som lages i en fei i wokpannen med knasende sprø ingredienser. Vær rask når du først starter å woke slik at agurken holder på sprøheten.

Ingredienser til 4 personer:

2 kyllingfileter eller så mange scampi du vil
2-3 hvitløksbåter
1-2 løk delt i fire
3-4 tomater delt i fire
3/4 agurk delt i store terninger
1/2 fersk ananas i store biter eller 1-2 små bokser hermetisk ananas
3 stilker vårløk kuttet i 3 cm lange biter
1-2 ss fiskesaus
2-3 ss sukker
2-3 ss østerssaus
2-3 ss ketchup
1 dl vann

Fremgangsmåte:

Fres hvitløken i olje og tilsett kylling. Hvis du bruker scampi i stedet venter du med å tilsette den til slutt. Tilsett løk, ananas, tomater, agurk og rør godt. Hvis du bruker hermetisk ananas kan du helle i saften også, men i så fall må du droppe sukkeret. Hell i vannet og krydre med sukker (evt), østerssaus, fiskesaus, ketchup og rør igjen. Tilsett scampi nå hvis du skal det. Sprinkle over vårløk og server med nykokt ris.

Norge sett med en grevinnes øyne

I den gamle boken "Recipes of all nations" av Countess Morphy er det samlet oppskrifter fra 19 land, hvorav Norge faktisk er representert. Vårt kjære fedreland er dermed i godt selskap med stolte matnasjoner som Frankrike, Italia, Kina, Japan, Belgia og India, samt noen land som i hvert fall ikke i mitt hode er mest kjent for sin gastronomi (Russland og Polen). Hadde ikke trodd at Norge sto på matkartet på den tiden, men grevinnen syntes tydeligvis det var noe å skrive hjem om. Et raskt google-søk viser at boken var meget populær i Storbritannia på 1930-tallet, og at boken fortsatt er å få kjøpt.

Bilde fra amazon.com

 Introduksjonen til Norge-kapittelet:

"THE extensive use made of salted meats and fish in Norway is characteristic of all the Northern peoples, and is probably due to climatic conditions. Although there are many excellent dishes from Norway, the cooking is, on the whole, plain, and closely akin to that of England. They eat an enourmous amount of fish, many people having meat only occasionally or as a special luxury. In the fish markets in Bergen, many different kinds of fish can be bought alive, being kept in tanks, and the housewife or cook makes it a point to go and select her particular fish, which is gaily swimming in a tank, little knowing the fate which awaits it, or that it will shortly be made into Fiskefarce or Fiskpudding. The Norwegians like their fish extremely fresh - fresher indeed than it is possible to get in any European capitals, but they also have a liking for "high" fish, a taste which they share with some of the peoples of the East. Trout kept in jars for two months, in salt, till they begin to decay remind me of what the witty Madame de Metternich said about a woman's age: "The age of fifty is young for a cathedral, but old for a woman" - and so we might say that two months is young for a mummy but old for a trout. It is probably only a matter of prejudice on our part, and just as many of us enjoy Bombay duck, so we might learn to like Norwegian Rakørret-Raketrout.

(Bombay duck har ingenting med and å gjøre, men er en slags hermetisert firfislefisk som stammer fra blant annet det arabiske hav, min kommentar.)

Reindeer are eaten in Norway, and smoked reindeer tongues are considered a great delicacy. The Norwegians have a great liking for smoked meats of every description, and smoked mutton is a popular dish.

The hours of meals vary in different parts of Norway, the most usual being a light breakfast in the morning, dinner between 2 and 3 in the afternoon, and supper at 8 o'clock. But in Oslo they have breakfast in the morning and no meal till 6 o'clock. Tea is not a customary meal in Norway.

Among the best things which Norway gives us in the way of typical dishes are all  manner of dainty and unusual hors-d'æuvre, which are served at a side table, as in Russia. There is an abundance of smoked salmon, salted herrings, served in various ways, Norwegian anchovies and shell fish of every description. These are often served with the delicious Norwegian rye bread, and these tasty morsels are dished up in a most attractive manner."  

Beskrivelsen er ikke verst, men kan det virkelig stemme at Oslofolk ikke spiste lunsj på den tiden? Grevinnen hadde visst gjort hjemmeleksen sin, for et nytt google-søk viser at den gode gamle matpakken faktisk ikke ble født før i 1936, etter initiativ fra en distriktslege ved navn Lien.

Innholdsfortegnelsen til det norske kapitlet i "Recipes from all nations" lister opp en rekke kjente, tradisjonelle retter, om enn med noe utradisjonelle stavemåter: Smørgas, sildesalat, sur sild, røkelax, fiskesuppe, øllebrød, røkelax i vand sas  (skal være røkelaks i vannsaus, noe google ikke kan hjelpe meg med), fiskefarce, rakørret-raketrout, plukfisk, kylling, ryper, aarfugl, dyreryg, kjødpudding eller kjødfarce, rammesalat (skal være rømmesalat), spekelaar, letspraengt lammebryst, syltekjød, vafler og Bertines mandelbund. That's it, det er det Norge hadde å by på. Hva med fårikål, brunost, riskrem og alt det andre det norske kjøkkenet kan tilby? Jaja, Norge fikk i hvert fall et eget kapittel, og ble ikke henvist til samlekategorien "Dishes from many lands", sammen med små og ubetydelige land som for eksempel...Brasil...?

Phat Thai

Det som er digg med denne retten er at du får kjøpt alle ingrediensene på supern, men likevel smaker den skikkelig av Thailand.

Hemmeligheten er å ikke ha for mye i woken på en gang, for da kan man skyve nudlene til den ene siden mens man steker eggene lett på den andre før man hakker dem opp og blander dem sammen med nudlene. Hvis eggene ikke blir stekt slik på forhånd, men bare knekkes rett over nudlene, kan man fort ende opp med en udelikat masse av nudler dekket av en halvstekt eggeblanding. Og det vil man jo ikke ha! Wokpannene i Thailand er veldig fine å bruke siden de er runde under og man dermed kan plassere dem silk at de er mer eller mindre utsatt for varme. Er du så heldig å ha gasskomfyr blir jobben enkel!



Med en vid wokpanne er det enkelt å steke egget for seg på en side og holde nudlene på den andre 

Til 2 personer trenger du:

100 g smale risnudler
100 g kylling i biter (kan byttes ut med scampi)
40 g tofu i biter (kan sløyfes)
20 g gressløk eller vårløk kuttet i lengder à 3 cm
60 g bønnespirer
2 ss hakket hvitløk
2 egg
4 ss matolje
3 ss østerssaus
1 ss fiskesaus
2 ss sukker
ca. 4 dl. vann

Fremgangsmåte:

Stek tofuen først (hvis du skal ha det). Tilsett hvitløk og stek til du kjenner den liflige lukten. Deretter har du i kyllingen og steker til den er ferdig. Ha i vann og nudler og rør om et minutt. Krydre med østerssaus, fiskesaus og sukker. Bland alt godt sammen og skyv det til den ene siden av woken. Knekk i eggene på den ledige delen av woken, la dem stivne litt og hakk dem deretter opp med sleiven før du blander alt sammen sammen. Tilsett bønnespirer og gressløk, rør om og server med hakkede ristede peanøtter og en limebåt.

Phat Thai til venstre, tom yum til høyre

Tom Yum Hot & Sour Soup

Denne suppen kan gjøres så hot du vil og er en sunn og god suppe som klarner opp i systemet. Tenk deg litt om når du skal tilsette chili - kanskje ikke så morsomt for andre enn vertskapet hvis folk sitter og svetter. På den annen side blir folk fort mette av sterk mat, så hvis du er en skikkelig gjerrigknark lønner det seg å være generøs med chilien.

Galangal-ingefæren får du kjøpt i thai-butikker. Den er også ganske sterk, så skjær den i tynne skiver.

Dette er ikke en typisk middagssuppe med mindre du er på slanker'n, men den passer godt som forrett til et thaimåltid. I så fall beregner du ca. 3-5 scampi per pers og passer på at alle får nok scampi når du øser opp suppen i små skåler. Du kan godt bruke kylling eller fast, hvit fisk i stedet.

Her er det ikke så nøye akkurat hvor mye du har oppi av alt, og det er bare å øke på hvis du skal ha mange gjester. Dette bør i hvert fall være nok til 6 (forrett).

Ingredienser:

1,5 liter vann
2 terninger kyllingbuljong eller grønnsaksbuljong
Noen skiver galangal-ingefær
2-4 små, hissige chilier
2 sitrongress i biter
4-6 kaffirlimeblader
En neve ferske straw mushrooms i biter eller 1 boks hermetiske hvis du ikke får tak i ferske
1-2 løk kuttet i fire
3 tomater kuttet i fire
En neve frisk koriander
1 sitron
Noen stenk fiskesaus
Ca. 3 spiseskjeer sukker
Så mange scampi du vil spandere.



Ingredienser til en person





Fremgangsmåte:

Kok opp vann og buljong og tilsett deretter ingefær i skiver, knuste hele små chilier og sitrongress i store biter. Bring det til kokepunktet og tilsett deretter sopp og løk. La dette surre noen minutter til løken blir mør, men ikke slapp. Tilsett tomater og krydre med fiskesaus, sitronsaft og sukker. Når du skal tilsette scampien, gjelder det å være klar til servering. Overkokt scampi blir seig og kjipt, så slipp dem oppi gryta først når alt annet er nesten klart. Strø over hakket koriander og server.

Red curry

På en Thailandferie for noen år siden fikk reisefølget tilbud om diverse aktiviteter på en av fridagene i reiseprogrammet. Alle gutta valgte å leke Tarzan og hoppe i lianer fra tre til tre ca. 40 meter over bakken, mens alle damene dro på kokkekurs. Før selve matlagningen begynte gikk vi i samlet flokk til det lokale markedet og handlet de ingrediensene vi trengte.

Denne handleturen har hjulpet meg til å finne de riktige ingrediensene når jeg senere har handlet i thaibutikker her hjemme. Det blir ikke ordentlig "thaimat" med ingredienser fra Rimi, så det får heller bli litt sjelden og ordentlig enn ofte og halvveis.

I løpet av noen timer lagde vi seks retter etter fritt valg og spiste oss stappmette. Vi varmet opp med en av mine klare favoritter, spicy papaya salad, deretter fulgte tom yum, små vårruller, nasjonalretten phat thai, chicken red curry, og til slutt rundet vi av med sweet sticky rice med mango, også en av mine favoritter.Thaimat er bare herlig!

Her kommer en oppskrift på chicken red curry. Den fyldige og sterke sausen passer like godt både sommer som vinter. Men først en liten digresjon: Har du ikke lurt på hvorfor denne lilla sværingen heter "egg plant" på engelsk?


Den ser ikke mye ut som et egg.. I Thailiand har de imidlertid egg plants som i hvert fall minner om egg. Dette var en aldri så liten kulinarisk aha-opplevelse for min del.

Ok, her kommer oppskriften, som  pleier å være nok til en middag til to pluss en restemiddag til to.

Ingredienser:

2 kyllingfileter
Red curry paste etter smak
2 bokser kokosmelk (ikke kjøp light, det er bare utvannet juks)
2 pakker thai-auberginer
2 pakker fersk minimais
4-6 kaffirlimeblader
Fiskesaus
2 ss sukker
Noen stilker sweet basil

Fremgangsmåte:

Det beste er å kutte opp alle ingrediensene på forhånd slik at man er klar til å sette i gang når woken er varm. Start med å varme litt nøytral olje i woken og stek curry-pasten raskt på middels varme. Hell i litt kokosmelk slikk at pasten ikke svir seg. Tilsett deretter kylling kuttet i biter, og stek den raskt. Siden tørr kylling er nitrist, pleier jeg å steke den så kort at kyllingen bare blir "forseglet" og fortsatt er ganske rå inni. Da blir den perfekt når retten er ferdig. Hell i kokosmelk, kaffirlimeblader revet i to, egg plants i båter og minimais i biter. Når dette har stått og surret en liten stund, krydrer du med fiskesaus og sukker. Vær forsiktig når du heller i fiskesausen, plutselig blir det for mye, og det er ikke godt. Sprinkle over litt thai-basilikum, server med nykokt ris og pynt det hele med små chili i skiver.



Sunne wraps med røkelaks

Denne superfreshe retten er enkel å lage og et veldig godt alternativ når han vil ha taco og du vil ha noe sunt, eller når du vil kamuflere fisk som noe mer "junkete" og digg.

 

http://www.iform.no/pub/art.php?id=1077&print

Ingredienser til fire:

300 g røkelaks i skiver
1/2 - 1 finhakket rødløk
2 bokser krepsehaler i lake
Masse finklippet dill
3 avokadoer
1/2-1 sitron
Store wraps
Grønn salat
Et beger lettrømme
En boks lakserogn.

Fremgangsmåte:

Skjær røkelaksen i biter og bland den med rødløk, krepsehaler, dill og avokado i terninger. Press over sitron og krydre med nykvernet pepper. Bland rømmen med så mange skjeer lakserogn du vil og server lakseblandingen med salat og dressing i varme wraps.

New York anno 1947 = Oslo anno 2011

Nylig kom jeg over en haug gamle kokebøker, og ut av den ene ramlet dette avisutklippet fra New York Times, 16. september 1947.

Festlig, tenkte jeg, og kastet meg ivrig over den gulnede artikkelen:

"It's a dull day indeed that doesn't find a new cook book on bookshellers' shelves. So many appear that one ceases to look for originality, and is content if the volume is sound, practical and interesting. But at last a book has come out that treats of a brand new subject, and is full of culinary common sense, too. It's Elinor Burt's "Far Eastern Cookery," published last week by Little, Brown & Co. (349 pp, $ 3).

During a fourteenth-month trip around the globe, Miss Burt studied world health, conditions as influenced by people's dietary habits, economic life and the availability of necessary foodstuffs. As a sort of byproduct of her tour she came back with many recipes from the Orient, which she was able to translate into American kitchen terms through her training in home economics (she now teaches the subject at a San Francisco high school). Authentic material and an ability to make it understandable to women in this country have resulted in a book that is as useful (provided you have any interest in off-the-beaten-track dishes) as it is fun to read.

The regions that are represented in "Far Eastern Cookery" include Hawaii, the Philippines, East Indian islands, Japan, Siberia, Russia, China, India, Australia and New Zealand. Frequently native materials are listed as ingredients - Indian ghee, Japanese ajinomoto, etc. - but a table of interchangeable food items in the back of the book helps out in the event of their being unobtainable. And only once in a while are there things that Americans never would be tempted to try at home (roasted black swan and see weed pickles are among the few such examples)."

Journalisten deler deretter oppskriften på fem mer eller mindre eksotiske retter: Avokadococktail fra Hawaii, Haupia (kokospudding, også fra Hawaii), tempura fra Japan, auberginekaviar fra Sibir og Bo-lo gai (ananaskylling fra Kina). Okei, så kanskje ikke alt dette er så veldig eksotisk sett med dagens øyne, og det at Hawaii står på listen over land fra det fjerne østen, bare tolv år før landet ble innlemmet som USAs femtiende delstat, er kanskje heller ikke helt i tråd med nåtidens tankegang, men disse oppskriftene representerte likevel noe helt nytt den gangen, og er ikke langt fra det vi i dag anser som relativt nytt. Rekk opp hånden den som har laget seg en kokospudding til dessert!? Listen over ingredienser til avokadococktailen er imidlertid noe kryptisk ("catsup", er det ketsjup?), og selve fremgangsmåten kan sette begrensninger for dem av oss som er mindre velutstyrte på kjøkkenfronten (avokadoen må skjæres med sølvkniv).

På femtitallet kunne i hvert fall størstedelen av Norges befolkning se langt etter matvarene i disse oppskriftene, som i dag er en naturlig del av det norske kostholdet. Men hva var det egentlig man spiste i Norge på den tiden?

Ukjent fotograf, bilde fra Oslo byarkiv

Bananer har man hatt lenge, men jeg har hørt at det for bare en generasjon siden var luksus å spise en hel banan, som vanligvis ble brukt som pålegg. På samme måte ble tomater visstnok sett på som en eksotisk frukt som ble skåret i skiver og servert på brødskiver med sukker på. Frukt og grønt fikk man bare kjøpt i sesongen (sånn er det fortsatt med for eksempel neper, som det strengt tatt burde gå an å dyrke i Norge, og noen importfrukter, som mandariner). Druer fikk man kjøpt i butikkene i sesong, men det ble lenge ansett som en luksusvare. Kiwi ser jeg for meg som en typisk åttitallsmotefrukt, og man spiste sjelden mer enn en halv om gangen. Ananas og fruktcocktail på boks var lenge det nærmeste man kom eksotiske frukter. Men bevare meg vel, man hadde da spennende mat i Norge også. Hva kunne vel friste mer enn et lagsmørbrød dekorert med egg og reker, en cocktailterte med sardiner, lakseruller, majones og druer (!), pyramidesmørbrød eller en varm cocktailterte med små pølser og sjampinjong? Null tull, dette er hentet fra Gyldendals store kokebok fra 1955.

Uansett, når det ble servert eksotisk eller eksklusiv mat var porsjonsstørrelsen liten, og rett skal være rett, det var også tilfellet i fremgangsrike New York - oppskriften på den etter hvert mye omtalte avokadococktailen inneholder bare en avokado, men er beregnet til åtte personer! Ikke rart at folk var tynnere på den tiden..

Nå kan derimot avokado kjøpes i enhver butikk og tempura er noe vi gjerne får servert i makien. Auberginekaviar er det sikkert også mange som har prøvd, men uansett har ingen av rettene fra avisartikkelen vært en del av norsk kosthold særlig lenge. Det som slår meg er at det journalisten innledningsvis beskriver om utvalget av kokebøker i New Yorks bokhyller høsten 1947, ikke er så langt fra virkeligheten hos oss i Norge i 2011. Hvor mange norske husmødre kan du se for deg at laget eller fikk servert tempura på 40-tallet her, liksom?

Hmm, skal jeg lage kjøttkaker eller fiskeboller i dag, tro?

(Bilde hentet fra http://ragnhildberge.blogspot.com/2009_08_01_archive.html)

Spaghetti med blåskjell

I denne delige pastaretten kan du bytte ut blåskjellene med for eksempel hjerteskjell/sandskjell hvis du ønsker en mer luksuriøs utgave. Det beste er selvsagt å lage hjemmelaget spaghetti hvis du gidder og har tid.




Ingredienser til 4 personer:

400 g spaghetti
900 g blåskjell eller hjerteskjell
2 ss olivenolje
2 fedd finhakket hvitløk
1 ts friske timianblader
1 1/2 dl hvitvin
400 g gode hermetiske tomater
1 ss hakket frisk persille
salt og pepper

Fremgangsmåte:

Skyll skjellene godt i en stor bolle i flere runder med kaldt vann, ellers ender du opp med en sandete saus. Trekk ut skjegg og andre ting du ikke har lyst til å spise. Kast knuste og åpne skjell. Kok skjellene under lokk på sterk varme uten noen tilsetninger, ikke vann, ikke salt, ingenting! Etter 3-4 minutter har skjellene åpnet seg. Sil skjellene og ta vare på kraften, den  er gull verdt.

Varm oljen i en gryte og stek løken på svak varme til den er myk og blank, ca. 10 min. Tilsett hvitløk og timian og stek i et halvt minutt før du tilsetter hvitvin. Nå er det på tide å skru opp varmen og la dette koke inn til en sirupsaktig saus. Tilsett deretter tomatene og skjellkraften. Legg på lokk og la sausen surre i 15 minutter med lokk og 15 minutter uten lokk. Krydre med salt og pepper. Når pastaen er kokt har du skjellene i tomatsausen og varmer det hele i 2-3 minutter. Tilsett hakket persille og hell sausen over nykokt pasta.

Tips:

Hvis du bare vil spise blåskjell kan du koke skjellene på samme måte og spise dem med f.eks. brød og aioli til. I så fall bør du ta vare på kraften og bruke den senere i en saus eller fiskesuppe.

Pasta - grunnoppskrift med to ingredienser

De første gangene jeg laget hjemmelaget pasta brukte jeg vanlig hvetemel og den gode gamle kjevlen (eller, jeg fikk vel strengt tatt overtalt kjæresten til å forstå at kjevling var en mannejobb, i likhet med alle de andre kjedelige tingene som må gjøres på kjøkkenet). Jeg vet ikke om det var hvetemelet eller kjevlingen som var hovedproblemet, men resultatet ble ofte en melen deigklump. Kombinert med litt for mange minutter i kokende vann satt vi igjen med en tallerken full av deigete og dvask høykarbomat som ikke var verdt strevet. Da vi investerte i en pastamaskin (bare 200 kr. på finn.no - dette er typisk en ting folk har kjøpt på impuls og som viser seg å være en støvsamler av ypperste sort), og fant ut at durumhvetemel er noe de til og med selger på Rema 1000, åpenbarte det seg en ny verden av muligheter.

Denne oppskriften er hentet fra en Jamie Oliver-bok og er virkelig enkel.

Per person beregner man:

100 gram semolianmel/durumhvetemel
1 egg

Hell melet i en bakebolle, lag en grop og knekk i eggene. Arbeid deigen sammen med hendene og løft deigklumpen ut av bollen når den er passe fast. Kna den videre på melet bakebord til du har en fast klump, det er mye lettere å kna på bordet en oppi bollen. Pakk klumpen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en halvtime. Ta deigen ut og kna den på nytt på melet bakebord. Det beste er å bruke en pastamaskin, for det er vanskelig og tidkrevende å få deigen tynn nok med en vanlig kjevle. Har du ikke en pastamaskin, få i det minste kjæresten eller en annen lettlurt sjel til å gjøre jobben!

Når deigen er så tynn som du får den, kan du forme den til spaghetti, tagliatelle, lasagneplater, ravioli, tortellini eller hva du måtte ønske. Hvis du lager spaghetti eller tagliatelle må du henge den til tørk mens du lager resten. Hvis man ikke tilfeldigvis har en tørkesnor eller annet handy opplegg på kjøkkenet kan man henge pastaen over en ren stolrygg eller en golfkølle (også en typisk støvsamler) som man legger under noe tungt, for eksempel bøker, på kanten av et bord. Hvis spaghettitrådene er veldig lange er det en viss fare for at de ryker mens de henger til tørk, så hold et øye med dem slik at ikke hele middagen har tatt turen innom gulvet før servering.

Når alt er ferdig kokes pastaen i rikelig med lettsaltet vann i et par minutter.